Humanitær minerydding i Karabakh

Det er nødvendig med økt minebevisstgjøring, slik at sivile liv ikke går tapt! 

---

Karabakh krigen i høst 2020 mellom Armenia og Aserbajdsjan har blitt bevitnet av hele verden. I snart 30 år var Karabakh under armensk okkupasjon, og området er hardt rammet av landminer og eksplosive rester.

I følge en israelsk ekspert som har utført undersøkelser, har Armenia brukt over 350 millioner dollar, som utgjør nærme 3 milliarder norske kroner på å plante miner i Karabakh, Aserbajdsjan. Den israelske advokaten og spesialist i folkerett og internasjonal politikk Mikhail Finkel forteller videre at disse pengene kunne armenske myndigheter investert på å utvikle helsevesenet i Armenia og sørge for å forbedre livene til deres eget folk.

Han tilføyet at disse minene bevist har blitt plantet på lekeplasser, kirkegårder, veier og andre steder hvor uskyldige mennesker, sivile, barn og turister bor og besøker for å drepe og skade. Dette er en terrorhandling og et brudd på Genève-konvensjonen og alle protokoller, et grovt brudd på folkeretten. Han understrekte også at Armenia må overlevere kart over minefelt, noe armenske myndigheter nekter å gi over. Derfor er det ukjent med hvor mange miner og eksplosiver som er plantet på grunn av mangel på tilgengelig data.

Eksperten uttrykte tillit til at Aserbajdsjan vil bruke den beste teknologien til å rydde miner og klasebomber. Dette er selvsagt et tidskrevende arbeid. Inntil de har fått ryddet opp, er det livsviktig at befolkningen i utsatte områder der det fins miner og andre udetonerte eksplosiver vet hvordan de skal forholde seg til disse truslene.

Det skal bemerkes at over 16 aserbajdsjanere – inkludert 11 sivile ble drept i mineeksplosjoner i de nylig frigjorte områdene siden krigens slutt 10. november 2020. Til området har bitt minefri vil risikoen være der for at flere uskyldige liv går tapt.

Fredsavtale ble signert 10 november 2020, og siden har Aserbajdsjanske myndigheter aktivt jobbet for å fjerne landminer og eksplosive rester. Flere land må også være med på dugnaden for å dele sine erfaringer og bistand til humanitær minerydding i Karabakh. Dette for at over 1 million mennesker som ble tvunget på flukt kan få en trygg fremtid uten miner. Vi vet at dette er tidkrevende arbeid som vil ta flere år, og derfor er internasjonal bistand og kompetanse nødvendig.

Norge har spilt en sentral rolle under arbeidet med Minekonvensjonen som startet høsten 1996. I snart 25 år har Norge finansiert for minerydding i 20 land og er i tett samarbeid med humanitære organisasjoner. I 2019 bistod Norge med 40 millioner dollar for humanitær minerydding arbeid, noe som tilsvarer ca. 400 millioner norske kroner. Norske myndigheter jobber aktivt for å bevisstgjøre flere og oppfordrer også land som ikke har signert minekonvensjonen til å signere. Per dags dato har 164 land signert Minekonvensjonen.

Norsk Folkehjelp er kanskje en av de organisasjonene vi alle kjenner til best. Siden 1992 har de jobbet hardt for å rydde opp etter krig og konflikt. De har vært vitner til de grusomme konsekvensene av bruk av disse våpnene og har derfor hatt en aktiv rolle i arbeidet med å få på plass internasjonale forbud mot miner og klasebomber. På nåværende tidspunkt driver ikke Norsk Folkehjelp med minerydding i Aserbajdsjan. Og vi ønsker at de kan bistå med deres brede kunnskap og erfaring, da dette er et stort behov. Krigen er over og derfor tillater situasjonen seg med at humanitær minerydding kan skje.

Slik informasjonskampanje er nyttig og aktuelt, da vi mener at de som bor i disse utsatte områdene får informasjon på hvordan de skal forholde seg til disse truslene.